Wu-Tang Clan 1994-2004, Eddie Otchere

'Om Wu-Tang og ting … Jeg vil si at det med en gang er Ol' Dirty Bastard, som ba meg om å ødelegge negativene, som aldri vil forlate meg. Meth som viste meg sitt nye triks med øye og hettelue. U-God med plaster på ansiktet. RZA i et badekar på Met Hotel. Å se hele Wu-Tang Clan ta passbilde på Earl Court stasjon. Konsertene. Den karakteristiske lukten av blunts og marihuana som hang i luften. Papa Wu som inviterte meg med på bussen og reiste fra Putney til Kentish Town med et stopp i Earls Court. Young Dirty Bastards fremføring av Shimmy Shimmy Ya Shimmy Yam Shimmy yah. Fra det første møtet til det siste har Wu aldri skuffet meg.

Første gang jeg møtte Wu-Tang var i 1994. De skulle egentlig være på lydsjekk, men kastet i stedet steiner på tog som passerte. Det var et kjennetegn ved hvert møte: en vill reise. Konserten var planlagt på Kentish Town Forum, og det gikk rykter om at de var i London. I jakten på dem dro jeg til plateselskapet, og mitt første møte med Wu-Tang begynte da de kom ut av bygningen på vei til Kentish Town for å gjøre lydsjekken. Jeg hørte dem før jeg så dem, så kameraet mitt var klart. Jeg klarte å komme med på bussen og reiste med dem mens de hørte på dyp soulmusikk. Deres lidenskap for hiphop-livet er ubestridelig, og kontaktene våre var bygget på premissen om at jeg dokumenterte hiphop gjennom fotografiene mine.

Andre gang jobbet jeg for MixMag, og fotograferingen var planlagt i et fotostudio. Jeg delte tidsrommet med Time Out, som hadde en coverhistorie. Den gangen hadde jeg håpet å fullføre Wu-samlingen min, men det skjedde ikke. RZA dukket ikke opp.

Tredje gang jeg møtte Wu, var det bare RZA, og han var i full Bobby Digital-modus, noe som betydde at hans ikonografi var maskert av en konseptuell identitet.

Fjerde gang var Cappadona i Brixton, men sist var det i Los Angeles, og der møtte jeg sønnen til Ol' Dirty. Han kom for å være vert for showet mitt i LA. Den åpningskvelden holdt vi en block party på parkeringsplassen på Melrose, der RZA rullet inn og brukte hele natten på å holde hoff.

Vi utvekslet ord mens jeg gikk rundt i galleriet og ga ham detaljene om alle gangene vi hadde møtt hverandre. Vi hadde en PlayStation med Wu-Tang-spillet på. Young Dirty knuste det. Jeg tok ett bilde den kvelden, bare ett. Det har vært 25 år på å bli til. Det du har her er et eksklusivt innblikk i de ledende bildene og kontaktarkene fra jakten på medlemmer av Wu-Tang Clan og å sette myten deres på blunk. Jeg fikk ett bilde. Dette var siste gang vi holdt en cipher.

- Eddie Otchere

Café Royal Books (grunnlagt 2005) er et uavhengig forlag basert i Southport, England. Opprinnelig etablert som en måte å spre kunst på, i flere eksemplarer, rimelig, raskt og internasjonalt, uten å være avhengig av «galleriet». Café Royal Books gir ut kunstnerbøker og zines, samt en ukentlig serie med fotobøker/zines. De fotografiske publikasjonene er en del av en lang, pågående serie, der man generelt samarbeider med fotografer og deres arkiver for å publisere verk som vanligvis faller innenfor britisk dokumentar-/reportasje fra 1970–2000.

Utgitt av Café Royal Books
Heftet
36 sider
140 x 200 mm