Beklager at jeg fødte og forsvant, men nå er jeg tilbake, Andi Galdi Vinko

Andi Galdi Vinko: «I svært lang tid ble morsrollen ansett som noe upassende i kunstverdenen. Så langt jeg kan huske, snakket kvinnelige forbilleder jeg beundret åpent om valget sitt mellom karriere og familie. Noen hadde kanskje barn, men snakket aldri om usikkerheten eller ofrene sine. Aldersgrensen for priser til kunstnere og talenter er vanligvis 35 år eller yngre. Men med en gang en kvinne fyller 30, blir hun ofte sett på som gammel, og den biologiske klokken hennes «tikker». Årene man har på seg for å velge mellom å få barn eller å lykkes, er få, og de sammenfaller med årene da det ene eller det andre kan skje, men ingenting er garantert.

Da jeg skjønte at jeg var gravid, ante jeg ikke hva som ventet meg. Hvor grisete og rå, hvor uforutsigbar og hvor ut av kontroll morsrollen egentlig var sammenlignet med bildene jeg hadde i hodet fra filmer, bilder og malerier laget av menn. Da var jeg en kunstner i fremgang, reiste rundt og dro på kunstmesser og utstillingsåpninger. Nå er jeg mor til to og lever på lånt tid, i håp om at årene jeg har mistet på å være mor kan skrives inn i CV-en min uten skyld eller skam.

Dette verket under arbeid, som alltid vil være et verk under arbeid, handler om å bli til, forstå og huske. Å prøve å ikke glemme alle de tingene som en gang virket så viktige, og i det øyeblikket du tror du vet det, dukker det opp en ny utfordring. Hvordan kan noe så universelt som morsrollen være så ensomt? Hvorfor må vi alle oppleve det, og hvorfor finnes det ingen svar på alle disse utfordringene? Hva med kroppene våre, hormonene våre, tankene våre, vennene våre, kjærligheten vår? Karrieren vår, hjemmene våre, oppvasken vår, klesvasken vår, seksuelle lyster? Hva skjedde med friheten vår, dusjene våre, søvnen vår?

Jeg elsker å være mor. Jeg elsket også å være kunstner."

Forord av Charlotte Jansen

Utgitt av Trolley Books
Innbundet med synlig rygg
224 sider
160 x 220 mm
ISBN 9781907112683