Tiden som går, Sage Sohier

"I isolasjonen under pandemien fikk jeg muligheten til å gå gjennom arkivet mitt av negativfilmer og kontaktark fra 1980-tallet, og oppdaget en rekke interessante bilder som jeg aldri hadde fremkalt. Disse fotografiene ble tatt mellom 1979 og 1985 i en før-digital tid, i stor grad uten klimaanlegg, da folk flyktet fra varmen i husene sine for å oppholde seg i hagene og ute i gatene. Jeg merker en slags avslappet sensualitet i mange av bildene. Tiden bevegde seg langsommere; rastløshet førte til spontan lek. Ungdommen den gang var i form og slank av å løpe rundt ute med vennene og naboene sine."

Som ung fotograf var min ganske storslåtte ambisjon å skape et portrett av det samtidige Amerika ved å fotografere mennesker i sine omgivelser. Jeg var besatt av å lage de beste og mest komplekse bildene jeg kunne av mennesker som hang i nabolagene, i hjemmene sine og på verandaene sine. Jeg måtte jobbe ganske raskt, slik at folk kunne gå tilbake til det de holdt på med da jeg først spurte om jeg kunne fotografere dem. Selv om det å spørre om lov vanligvis endret dynamikken i situasjonen, oppsto det ofte interessante ting når jeg fikk bli lenger enn for et bilde eller to. Det kunne føles kleint å trenge inn i folks personlige rom, og det var aldri lett å gjøre, men de fleste av gangene virket det som om entusiasmen min smittet, og at folk klarte å slappe av og være seg selv." (Ord av Sage Sohier)

Sage Sohier har fotografert mennesker i sine omgivelser i mer enn 30 år, etter å ha mottatt sin bachelorgrad fra Harvard University. Hennes verk er inkludert i mange store offentlige og private samlinger, blant annet hos Museum of Modern Art, New York; Museum of Fine Arts, Houston; San Francisco Museum of Modern Art; Cleveland Museum of Art; Nelson-Atkins Museum of Art; Portland Museum of Art; og Brooklyn Museum.

Publisert av Nazraeli Press
Innbundet med omslag 
76 sider
279 x 330 mm
ISBN 9781590055793