Metropolia, Martin Bogren

I en vandring gjennom en fantasibygd inviterer Metropolia betrakteren med på en drømmeaktig spasertur, avbrutt av gåtefulle møter. Det urbane rommet fremstår i fragmenter, antydet gjennom silhuettene vi passerer der. Tåke, eksploderte korn, av og til mettede lys, gråtoner og monokrome farger som leker med kalde blåtoner eller varme oransjetoner; med Bogren blir den visuelle opplevelsen sensitiv. Han introduserer fargefotografier for første gang, som punkterer svart-hvitt-bildene: Bruken av farge var en måte å gjøre opprør mot meg selv på, forklarer fotografen i intervjuet i boken, for å se om jeg kunne gjøre noe helt nytt. Med svart-hvitt begynte jeg å vite litt for mye om hva jeg holdt på med, mens farge var som et fremmedspråk jeg lærte sakte. Men for å være ærlig er fargebildene mine svært monokrome.