En slags landlig stillhet, Ian Howorth

A Country Kind of Silence fortsetter min indre utforskning av følelsene knyttet til min identitetsfølelse. En følelse av at tilhørighet ikke er like utilgjengelig som den er vanskelig å gripe. Jeg nøler fortsatt når noen spør meg hvor jeg kommer fra, uten tvil et spørsmål som skyldes min uvanlige aksent. England har vært mitt adopted hjem i en god stund nå, 26 år for å være nøyaktig. Likevel har det å flytte fra der hjertet mitt har sine røtter hatt en dyp innvirkning på meg. Følelser av uro og usikkerhet har alltid vært med meg, og mange av disse er knyttet til de stadige endringene jeg ser i omgivelsene mine; disse utviklingene har ofte speilet en endring i meg selv etter hvert som tiden har gått.

Jeg ønsket at A Country Kind of Silence skulle være et svar på denne endringen – i oppfatning og min personlige selvforståelse. Jeg vil feire denne overgangsperioden med bilder som viser en stille ro, et øyeblikk av stillhet som fanger ulike motiver fra fortiden før de går tapt og glemmes. Jeg forbinder disse visuelle ledetrådene med min adopted identitetsfølelse – jeg er alltid på utkikk etter kulturelle symboler å forankre identiteten min i.

Jeg tenker ofte på mitt forhold til bildene jeg tok, både de som ble valgt ut og de som ikke ble det, og hvordan de hver især hjelper meg å forstå stedet jeg befinner meg på. De rosa og blå nyansene rett utenfor en hovedgate i Kent og de falmede ferskenfargene hos en frisør i Brighton sier så mye om hvem vi var og hvordan vi gjorde ting, men også hvor vi er nå og hvor vi er på vei. Håndmalte skilt i Great Yarmouth inspirerte meg til å fange det bildet – skilt som dette er representasjoner av en tid og et sted og alt imellom, påminnelser om at disse stedene en gang blomstret. Vi passerer dem ofte – noen ganger daglig – og gir dem liten oppmerksomhet, bortsett fra når deres forfall står i skarp kontrast til det nye.

For meg dokumenterer disse relikviene min egen forståelse av sted – de har blitt en slags veikart for å forstå hvem jeg er, hvor jeg er og hva omgivelsene mine betyr. Jeg vurderer stadig endring, oppdaterer min kunnskap for å forsterke min følelse av tilhørighet. Det urbane landskapet er utelukkende et resultat av vår skapelse, og det forteller oss så mye – Vi planlegger og bygger, høster og ødelegger, og gjentar prosessen etter hvert som vi beveger oss gjennom det. Det er lett å glemme at mange av disse tingene fortsatt bærer preg av fortiden – og forteller oss mye om oss selv mens de er fastlåst i tiden, overlever, kjemper og noen ganger bare eksisterer.

- Ian Howorth